En ung Magne med skøytene, utenfor arbeidsplassen i Trondheim, klar til å dra til skøyteløp i Karlstad først på 1960-tallet.

AV ÅSMUND SNØFUGL
Søndag runder Magne Thomassen sytti år. I fin stil, må en kunne si. Magne er ikke å se på isen lenger, men han mosjonerer og trener og holder seg fortsatt i god form. Han løper i marka, går på ski og sykler. – Mest for moro, sier han.
Vi treffer ekteparet Kari og Magne søndag formiddag. Kvelden før kom de tilbake fra påskefjellet, denne gangen på Dovre, der datter Grete og familien har hytte ved Hjerkinn.
Godt opplagt etter dager i vind og sol forbereder de helgas familietreff, i forbindelse med at de begge jubilerer. Kari fylte år akkurat ei uke før ektemannen. De bor på Teigen ved Søberg, der de for mange år siden bygde hus like ved Magnes barndomshjem. Kari er nesten fra nabolaget, hun vokste opp på Skjerdingstad. De giftet seg i 1962, og da var Magne allerede en kjent idrettsmann og hadde gjort det skarpt på skøytebanen. Sølvpokaler og medaljer var det allerede mange av, og flere skulle det bli.

Kjela, Gaula og Bortenenga
– Hvordan begynte idrettskarrieren? spør vi Magne.
– Tidlig på 1950-tallet satte Jens Olav Singstad, som var lærer på Elverhøy skole, i gang med skøyteløp på elva, når isen var god. Han arrangerte konkurranser. Ellers gikk jeg på skøyter på Kjela på Søberg. Første gang jeg var med på skøyteløp på Stadion i byen, var jeg tolv år. Jeg reiste dit sammen med Halvor Høyem og Sven Are Jakobsen. I dette første løpet hadde jeg ikke skoskøyter, men gikk på pansere som jeg festet under skoene. Det var skøyteinteresse i Melhus, og jeg husker at Ola Eggen og Nils Fallmyr henta opp vann fra elva og sprøytet på på idrettsplassen på Borten-enga.
Magne sier at han ikke gikk så fort i begynnelsen. Det var Halvor som var den raske på isen den gang. Men gnisten var tent, lysten til å løpe på isen og til å konkurrere var der. – Men til jeg var 14 år, vant jeg ikke noe, sier Magne. Men 14 år gammel ble han kretsmester på skøyter og det ble mer og mer skøyteløping. Og Magne noterte bedre tider. I 1959 ble han førstemann på 500 meter under junior-NM i Sandefjord. Unggutten fra Melhus ble kjent og var å rekne med. Magne hadde da meldt seg inn i Trondhjems skøiteklubb, der det var et større skøytemiljø og støtteapparat for sporten. Det var trening sammen med de mer kjente løperne, blant andre Asbjørn Vold og Rolf Trøen. De sprang i bakker og over myrer i Bymarka. Hjallis (fra Falken) var ennå også med på trening. De mer meritterte løperne likte å løpe fra ungdommene. Magne sier at behovet for å komme tidlig på isen om høsten alltid var der. Arne Herjuaune tok dem med til et vann i Malvikmarka, der det tidlig var is. Likeså var Klokktjønna i Bymarka tidlig
islagt. Etter at Magne ble 18 år og fikk førerkort og kjøpte seg en folkevogn, hendte det at han og de ivrgste fra skøyteklubben dro til Oppdal etter arbeidstid for å trene på is, ja sågar til Tynset dro de noen ganger. Det ble mye kjøring for å få noen runder på Øya stadion på Tynset, og sent før en kom seg til køys. Magne ble en av de fem-seks beste i landet, og skøyteforbundet gav reisestøtte slik at han kunne komme seg til kunstisbanen på Valle Hovin. Han hadde da skiftet ut folkevognbobla med en Renault Dauphine, og sammen med fire treningskamerater, blant annet Bård Henriksen, Arne Herjuaune og Willy Haugen, kjørte han til Oslo for å trene i helgene. Det ble to treningsøkter på lørdag og ei på søndag, før de igjen tok turen opp Østerdalen søndag ettermiddag. Trening, ståpåvilje, miljø og talent gav stadig bedre resultater for skøyteløperen fra Melhus. Helt fra junior-NM i 1959 plasserte han seg blant landets beste skøyteløpere. Under EM i Gøteborg i 1963 ble han nummer fire, med tre nordmenn foran seg. I VM i Japan samme år ble han nummer seks sammenlagt, med blant andre Knut Johannessen, Nils Aaness og Per Ivar Moe foran seg. Magne ble med i tre olympiader, i Innsbruck 1964, Grenoble 1968 og Sapporo 1972. I OL 1968 tok han sølv på 500-meteren. Samme år ble han bronsemedaljevinner i Europamesterskapet allround og sølvmedaljevinner i verdensmesterskapet. I dette Verdensmesterskapet som gikk i Gøteborg, hadde han sammenlagtgullet inne helt til siste runde, og manglet et par tiendedelerpå å vinne.

Verdensrekord
I 1972 satte han i Davos verdensrekord på 1500 meter med tida 2.02,5. Med dette resultatet kom han på topp på skøyteløpernes Adelskalender. Han var verdens beste skøyteløper gjennom tidene med serien 39,8 (500), 7.22,3 (5000), 2.02,5 (1500) og 15.23.3 (10.000), som sammenlagt gav 171.028 poeng. Men konkurransen på skøytebanen var hard, og ikke lenge etter måtte han se seg slått av nederlenderen og vennen Ard Schenk. Magne ble norsk mester fire ganger, i et allroundmesterskap og tre sprintmesterskap. I Milwaukee i USA ble han num mer tre i det aller første sprintverdensmesterskapet. Ja, resultatene er mange og gode. Det vitner en gedigen samling sølvpokaler, mange medaljer, sølvbestikk, serviser og andre premier om. Han har både kongepokal og Olavsstatuett, og pussinga av sølvet er begge jubilantene med om. Det knytter seg mange minner til premier. I hans tid som aktiv ble det arrangert mange skøyteløp utover våren i nordnorske byer, der isen lå lenger. En gang var de i Alta for å gå løp. Dagen før ble de
invitert til en skole mellom Alta og Kautokeino. Der hadde de sprøytet vann på skolegården og laget skøyteis. Og der gikk de, Magne, Fred Anton Maier, Ard Schenk og flere, til stor begeistring for skolebarn og lokale tilskuere. En ære for skøyteløperne var det også. Til tross for at de måtte slipe skøyteegga en ekstra gang før løpet dagen etter, var det en opplevelse som Magne minnes med glede. Han husker også en gang de var på reise til Japan, at flyet havarert under landing i Alaska. Flyet hadde hatt problemer med å få stor nok fart ved oppstigninga fra Arlanda. Det viste seg at det var feil med bremsene, slik at det med nød og neppe var fart nok på maskinen til at den gikk klar av tretoppene. Ved landinga ble sju av de ti hjulene ødelagt, og flyet skjenet ut av rullebanen. Japanfarerne berget uten skade, men måtte vente i Anchorage ett døgn på nytt fly. Det ble gjennom idrettsåra mange reiser. Sju ganger har han for eksempel vært i Moskva. Skøytekameratene fra 1960- og 1970-tallet møtes to ganger i
året. De er på skøyte-VM og om høsten er det generalforsamling i kameratklubben, som går under navnet Ytterskjær. Ved høstsamlingene er ektefellene med. Dette er et trivelig samhold og en fin anledning til å friske opp fortellingene om konkurranser og hendelser.

Også rekord som bankmann
Magne Thomassen syttiårige tilværelse har ikke bare dreid seg om idrett. Vi må nevne at han har rekord også som yrkesaktiv. Han jobbet i samme bank i 50 år, og var 17 år da han kom inn i revisjonsavdelinga i Den nordenfjeldske Kreditbank, som banken het den gang. Via fusjoner og navneskifte ble det Fokus Bank. Da banken åpnet egen avdeling i Melhus, var det naturlige valget for ledelsen å engasjere Magne som bestyrer. Fra 3. desember 1973 og til han sluttet i 2007 var han sjef for Fokus i Melhus. Avdelinga vokste og da han sluttet hadde de 2500 kunder. Kundene likte seg i banken hans, og de var alle på fornavn med sjefen. Og ikke minst likte Magne seg i bankarbeidet, som han altså stod i gjennom et halvt hundre år. Ved sida av banken var han i 25 år med i Melhus brannvesen. Han var røykdykker, og sluttet der da han fylte 60. Arbeidet som brannmann endret seg også i løpet av de 25 åra. Etter hvert ble det mer og mer utrykning til trafikkulykker. Det var alvorlige hendelser som på alle vis var krevende.

Idrettslag og politikk
Magne Thomassen konkurrerte for Trondhjems Skøiteklub, men har hele tida også vært aktivt med i Melhus idrettslag, der han en periode også var formann. Han har vært kasserer for Melhusfestivalen i 20 - 25 år og er fortsatt revisor i laget. Han har også vært, og er forsåvidt fortsatt med i kommunalpolitikken. I halvannen periode var han kommunestyrerepresentant for Høyre og har i lang tid vært med i kontrollutvalget, der han nå er nestleder.

Familien vokser
Kari og Magne har to barn, Grete og Øyvind. Grete er lærer på Flå skole og bor på Leinstrand med mann og barn. Øyvind er statsautorisert revisor og bor på Steinan, med kone og barn. Kari og Magnes barnebarn er i alderen fire til 14 år. Kari, Ingrid og Martin bor på Klett, mens Maren og Emma bor på Steinan i Trondheim. Familien Thomassen har hytte i Kloppvika ved Ånøya, på Bjørsetsida. Der møtes familien ofte. Barna har etter hvert skaffet seg egne hytter, Grete på Hjerkinn og Øyvind i Innerdalen. Så nå farter de eldste litt imellom, særlig ved påsketider. Hytta på Hølonda er spesielt fin å ha om sommeren, med kort vei fra Melhus. Idrettsmannen Magne er stadig ute i skog og mark og holder seg i god form. På dagtid, som regel tre ganger i uka, er han på tur i Bymarka eller Skjetnemarka med de to hundene som barna har. Han kjører og henter dem og tar dem med. Så får både han og de firbente rørt seg. Ellers løper eller sykler han. Etter at vi snakket med Magne på søndag, hadde han planer om å sykle seg en tur til Korsvegen og tilbake. Gjennom åra har han også fartet mye i Vassfjellet. I sine aktive år løp han fra trappa hjemme og opp på Varden på 43 minutter på det beste, og har senere også gjort mange slike turer. Begge jubilantene holder seg i form, ofte er de å se på spaserturer på vegen mellom Søberg og Melhus eller andre steder. Så bærer de da begge alderen lett. Kari har i sitt yrkesaktive liv arbeidet i Agder forsikringsselskap, var hjemme med små barn noen år, og arbeidet deretter på Tambartun Kompetansesenter i en lang periode. Magne sier at 70 år høres gammelt ut, men medgir at han har hatt god helse, så alderen plager ikke. Vi spør ham hvilke prestasjoner han gjorde i sin skøytekarriere som han setter høyest. Verdensrekorden han satte i 1968 synes han er det største. Men også at han toppet Adelskalenderen og tok OL-sølv på 500m, var lykkelige milepæler. Det var spennende og begivenhetsrike år fra de første skjær på Kjela på Søberg til verdensrkord i Davos og internasjonale topplasseringer. Spennende var det for utøveren, men også for de mange som fulgte Magnes kamp med tid og konkurrenter via radio og TV-apparat. Skøytemesteren har gitt oss mange opplevelser og har vært en fin representant for idrettsgleden. Det har også vært glede og spenning for ektefelle, inspirator og støttespiller Kari. Nå runder de begge år, i et parløp som fortsetter i mange runder til.
 

Til lykke med dagene!