AV ANNE SØRTØMME
 I Melhus har det de siste fem åra blitt tatt ut mellom 30 000 og 35 000 m3 skog for salg hvert år, og da utnytter vi ikke engang hele potensialet som ligger i skogen. Balansekvantumet i Melhus, det vil si det som kan hogges uten at skogen forringes er i overkant 40 000m3. Det sier landbrukskonsulent i Melhus, Ole John Sæther. Sæther har ansvar for det som omfatter skog og vilt, blant annet utbetaling fra Skogfond, tilskudd til næringsog miljøtiltak i skogbruket, han har sekretærfunksjon for kontaktutvalget som er en samling av aktørene i skogbruket, kontrolloppgaver i forhold til skogbruk, planleggingsoppgaver, forvaltningsoppgaver og oppgaver
knyttet til høringer om arealplansaker.

Lite konfliktfylt, men må ta hensyn
Sæther er opptatt av at skogen skal være i bruk og at den skal foredles, men at det samtidig skal tas hensyn til forvaltningsoppgaver forbundet med miljø. Det er laget gode registre over hva som finnes av naturverdier, og et eksempel på dette er Miljøregistrering i skog, som ble gjennomført i hele Melhus kommune for noen år tilbake.
Skogbruket tar hensyn der det er hensyn å ta. I Melhus er det lite konflikt mellom skognæring og andre bruksinteresser som skiløyper, skytebaner, jakt og bærplukking. Tvert imot kan man se eksempler på at skogsveier brukes som skitrasèer. Og for hjorteviltbestanden har det også vært positivt at det har vært drevet aktivt skogbruk, forteller Sæther.

Endringer i skogbruket
Fra han begynte i jobben som landbrukskonsulent i 1991, har det skjedd store endringer i skogbruket. Før var det vanlig at skogeieren var heltidsbonde, og at man selv drev skogen om vinteren. 85-90 % av skogen ble drevet av skogeierne før, mens resten ble satt bort til entreprenører.
I dag er dette snudd helt på hodet. Vi har mistet skogsarbeiderstanden, det er skjedd veldig store endringer på få år. Skogsarbeiderne var viktige, fordi de også drev med planting og ungskogpleie i sommerhalvåret. Vi i kommunen drev mye mer med veiledning for den enkelte skogeier, dette er det mer slutt på nå.
Utfordringene skogbruket står ovenfor er å holde trykket oppe mot skogeierne som blir mer og mer distansert fra selve skogsdriften. Behovet for ungskogpleie er stort, og det er et kjempeviktig arbeid for å få best mulig framtidsskog. Det får store økonomiske konsekvenser på sikt om man ikke får denne jobben gjort, og det er viktig at skogeierne tar en kontroll på skogen sin. I plantefelt hvor lauvskogen får vokse opp og blir liggende og piske mot grana, blir det en stor forringelse av både
kvalitet og kvantitet på barskogen.
Skogsmaskinene har tatt over der skogsarbeiderne tidligere drev med traktor, motorsag og vinsj. En utfordring med denne driftsformen er at det kan bli sår i terrenget etter maskinene. Skogeier har ansvar for å rydde skader etter barmarksdrift, men aktører som Allskog har driftsapparat for å få gjort nødvendige utbedringer. Kommunen har grepet tak i de tilfellene hvor dette ikke er blitt gjort, men det er nødvendig å la områdene tørket opp først, slik at man ikke gjør vondt verre.

Må importere arbeidskraft
For å få gjort skogplanting har vi måttet hente inn arbeidskraft fra utlandet. Plantesesongen er i mai-juni, og da er ungdommene opptatt med skole. Og det har generelt vært liten interesse for å drive med planting. Vi har spurt oss mange ganger om hvorfor det er slik, men det kan ha noe med at det er et fysisk krevende arbeid som ikke passer for alle, og at det kan være litt ensomt arbeid.
Som en konsekvens av at kommunen har fått andre oppgaver, og dermed mindre kapasitet til å være en pådriver i skogbruket, er det etablert et lokalt  nettverkssamarbeid mellom aktører i skogbruket og flere kommuner.
Dette nettverkssamarbeidet har fått navnet LENSA, som står for lokalt initiativ, engasjement, nærhet, samarbeid, aktivitet. Gauldalsregionen i LENSA omfatter
Melhus, Midtre-Gauldal, Holt ålen, Oppdal, Rennebu og Røros. – LENSA har en viktig rolle for å holde aktiviteten oppe, og det er en del av utviklinga at det har blitt sånn.

Sysselsetter mange
I Trøndelag er 4300 årsverk direkte sysselsatt i skognæringa. Vi har ingen konkrete tall for Melhus liggende, men en tommelfingerregel er å gange med ti for å synliggjøre verdiskapingen som skogen bidrar med. Inne i det regnestykket ligger det inntekt til skogeier, driften av skogen, kjøring av virket, foredling som sagbruk og papirproduksjon, og bygningsbransjen.
Ønsker og utfordringer for framtiden er fra Sæther sitt ståsted bevisstgjøring av skogeierne. Det er en stor jobb å gjøre i forhold til de som vokser opp og skal ta over skog. Mye må gjøres i forhold til rekruttering, og skolene må også engasjeres i dette. Ellers er det foryngelse av skogsarealene og som nevnt ungskogpleie som er landbrukskonsulentens mål for skogbruket i Melhus.