AV ANNE SØRTØMME
På Sunnset har det vært gårdssag i drift i flere generasjoner. Gammelsaga var i bruk fram til år 2000, men da var det tid for modernisering. Idar Sunnset er oppvokst i sagflisdungene som han sjøl sier, og fra han var femten år var han med og hjalp til når tømmeret skulle sages.
I utgangspunktet var det melkeproduskjon Idar satset på, men da behovet for investeringer meldte seg, ble melkekvoten solgt og sagbruket utvidet. Det var ønsket om å kunne sitte igjen med mer inntekt av tømmerdrifta som førte til at de ville opprettholde drifta på gårdssaga. Sønnen Håvard hadde til da jobbet med IKT i Trondheim, og behøvde ikke tenke seg om to ganger da det ble spørsmål om å jobbe hjemme på saga. Han var lei av å sitte i ro inne, og ble glad for å kunne ha en fysisk jobb hjemme. I 2003 kjøpte Idar og Håvard ei mobil bandsag. Det er ikke hvilken som helst sag det er snakk om,men ei sag som tar tømmerstokker opp til en meter i diameter. Her i Trøndelag er det kun ei tilsvarende sag på Skatval som de vet om. I tillegg har de også høvel og muligheter for treskjæring.

Som ethvert sagbruk så selger de på Sunnset også standard trelast, men satsningen til far og sønn Sunnset er nettopp nisjeproduktene. Det være seg kopier av gammelt bygningsmateriale til for eksempel til Nidarosdomen, Erkebispegården eller prestegårdslåna på Melhus, eller produkter til kreative privatkunder som skal ha noe spesielt til hytta.
Og oppdragene har kommet på løpende bånd. Sunnset bandsag er underleverandør til flere firma som er involvert i restaureringsarbeider. Og akkurat nå hadde de en stor stabel med store spesiallagde gulvklosser i tre liggende, som en hytteeier skulle bruke i hyttegolvet. Til høvelen lager Idar og Håvard profilstålet også sjøl, der det er snakk om spesielle profiler eller standarder som forlengst er gått ut av markedet. Nylig har de produsert kopier av Trondheimspanel fra 1936. Da blir sjølve profilen først smidd inn i ei plastplate for hånd, deretter blir den overført til profilstålet som monteres i høvelen.

Til restaureringsarbeider er det ofte et krav at treverket skal være tettvokst. Det vil si at bredden mellom årringene ikke skal overskride 3 mm. Idar forteller at det er bra tilgang på tettvokst gran på Hølonda, men at de i større grad må kjøpe inn furu til det bruket. Og kvaliteten på treet vet man som regel ikke før man har skjært stokken. Utnyttelsen av grana har blitt bedre etter at det ble kjøpt høvel. Egen skog består av 85 % gran og 15 % furu.
Gjennomsnittlige årsverk ligger på 2,5, og om somrene leier de inn ekstra hjelp på saga. Håvard ser ikke bort ifra at produksjonen kan økes ytterligere hvis de markedsfører seg i større grad. Hittil har den biten gått via jungeltelegrafen.