Hva skjer i dagens hoppsport? Hoppsporten har endret seg mye de siste åra både hva gjelder trening, teknikk, utstyr og hoppanlegg. Om en ser på resultatlistene fra norgesmesterskapet i hopp de seneste årene vil det være naturlig å stille følgende spørsmål:
Hvor er det blitt av sørtrønderne?
Mens resultatlistene domineres av hoppere fra andre deler av landet, er dessverre sørtrønderne mer eller mindre blitt borte fra ”det gode selskap”. Det er sjelden en hopper fra Sør-Trøndelag kommer til finaleomgangen i Norgesmesterskapet, og vi har i dag ingen på landslaget. Vi må kunne fastslå at rekrutteringa til hoppsporten her til lands har blitt kraftig redusert de siste 20-30 år. Sør-Trøndelag er i så måte slett ikke noe unntak, snarere tvert i mot. Det er nok mange ulike årsaker til denne utviklinga, men hvorfor er det dårligere her til lands enn i andre land.
Resultatlistene i store mesterskap domineres ofte av hoppere fra andre land, publikum møter opp i titusentalls og lager kjempestemning. Den siste tida har vi vært vitne til stor debatt omkring et av våre hoppanlegg, og kanskje er det 2012 siste gang det arrangeres verdenscuprenn (WC) i hopp i det mye omtalte hoppanlegget i Granåsen. Det som har skjedd her de siste årene er rett og slett en skam for hoppsporten, ikke bare i Sør-Trøndelag, men for hele landet. Når vi så i tillegg får presentert bilde av det anlegget som kanskje kommer til å overta etter Granåsen i WC-sammenheng, kan en både bli imponert og sjokkert. Imponert over et koplettanlegg med bakker i alle størrelser liggende på rekke og rad, men også sjokkert over at anlegget ligger i Tyrkia!
Hva med hopptradisjoner?

 

Tidligere var det stor aktivitet i hoppbakkene på Gåsbakken, Hovin og Kvål. Aktiviteten i bakkene her har vært sterkt avtagende, og sist vinter var det nesten ikke aktivitet noen av stedene. Hølondarennet og andre gutterenn samlet i sin tid massevis av unge hopptalenter. Flere av dem satte spor etter seg i nasjonal og internasjonal hoppsport. Nå er også Hølond-rennet historisk. Hoppbakkene blir liggende forlatt, nedgrodd og nedsnødd. Når ingen ting blir gjort, gror bakkene igjen med lauv og det hele forfaller. Da er også grunnlaget umulig når snøen kommer, og bakkene ligger der øde og ubenyttede.

 

Noe lys er det likevel i tunnelen. Både i Granåsen og i Knyken i Orkdal bygges det nå helårs rekrutteringsanlegg. Hoppsporten er blitt og vil i framtida være en helårsidrett, men er dette tilstrekkelig for at sørtrønderne igjen skal være med å prege vår nasjonalsport?
Kan vi forvente at interesserte hopprekrutter vil bli kjørt flere ganger i uka fra Gauldalen til Knyken og Granåsen?