AV ANNE SØRTØMME
Sikring av fiskestammer Svein Inge Aamot har vært ansatt ved settefiskanlegget siden 1976, og er i dag driftsleder ved anlegget hvor de til sammen er fire faste ansatte. Han viser oss rundt blant et titalls kummer med fisk og rogn. De første oppdrettslaksene i merder kom herfra. Det var rundt 1970, da oppdrettsnæringa begynte å vokse. Anlegget er et aksjeselskap med aksjonærene Trondheim Energi, Nord- Trøndelag Energi, Svorka Energi, TOFA, Driva Kraftverk og Kraftverkene i Orkla.
I tillegg til å produsere fisk til kompensasjonsutsettinger i regulerte vassdrag der gyte- og oppvekstområder går tapt, så leverer de også fisk til  forskningsformål og privat kultuvering.

Problemer i vassdragene
På det meste er det 3- 400 000 fisk i anlegget, og fisken er adskilt i stammer tilhørende hvert enkelt vassdrag, blant annet Gaula, Nidelva, Selbusjøen, Jonsvatnet og Orkelsjøen. Målet er at laksestammene skal klare seg selv, men veien dit kan synes lang. I elva Mossa i Mosvik er laksen nesten borte, og dit skal settefiskanlegget nå levere rogn. Ellers er det blitt store problemer med lakselus på sjøørreten, særlig i Nidelva. Men på Lundamo er det tatt vare på 25 familiegrupper fra fire forskjellige årsgrupper med fisk fra Nidelva, og dermed er det også håp om å utbedre problemene.

God kontroll på sykdom
Aamot forteller at anlegget har fast veterinær som er pålagt besøk minst tolv ganger i året. Og mattilsynet skal ha inspeksjon minst to ganger i året. Kontrollen på sykdom er god, og det er mindre død fisk enn det som er forventet. Dette forklarer Aamot at har med blant annet vannkvalitet å gjøre. I forhold til spredning av sykdom så er det elva som er farlig for anlegget, og ikke motsatt. Dette er ikke minst på grunn av at de ulike fiskestammene holdes adskilt, og at settefiskanlegget aldri flytter fisk fra ett vassdrag til et annet.