Om noen dager reiser Ingvild Tanke Nygård fra Melhus til Makedonia. I denne tidligere jugoslaviske republikken skal hun studere relasjonene mellom barn og ungdom fra den albanske og den makedonske folkegruppa. I Makedonia er mange språk og nasjonaliteter representert i samme land. Makedonere og albanere er de to dominerende folkegruppene 2/3 av befolkninga er makedonere mens nærmere 1/4 er av albansk nasjonalitet. Ellers er tyrkere og romfolket representert. Den albanske delen av befolkninga er muslimer, mens makedonerne sokner til den greskortodokse kirka.

De ulike folkegruppene på Balkan, og også i Makedonia, har levd i et anspent forhold til hverandre. Motsetningene mellom den albanske og den makedonske gruppa har flere ganger ført til vold. Barna går i albanske eller makedonske skoler. Men nå gjøres det også forsøk på å la barn og ungdom av ulik etnisitet og religion gå i samme skole. På en slik skole skal Ingvild Nygård arbeide. Hun skal studere og beskrive hvordan skolefellesskapet fungerer, og bruke resultatene i en mastergradsoppgave innen faget sosialantropologi ved universitetet i Trondheim.

Ingvild er alene om dette opplegget. Under vegs vil hun få besøk av Steinar Bryn fra Nansenskolen på Lillehammer. Nansenskolen har et senter i Skopje, hovedstaden i Makedonia, og har arbeidet med å få til dialog mellom folkegrupper i ulike land. Det er gjennom kontakt med Nansenskolen hun nå blir med på dialogarbeidet i Makedonia.

Som student ved NTNU har Ingvild vært med på ISFIT (Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim). Gjennom ISFIT har hun også vært med på dialogarbeid mellom ungdom fra forskjellige folkegrupper. Hun har vært i Rwanda og der møtt både hutuer og tutsier, folkegrupper som stod mot hverandre for noen år siden, en konflikt som fikk katastrofale følger og som ledet til folkemord. Å leve sammen etter tragedien, for menneskene fra to folkegrupper, der den ene har gjort forsøk på å utslette den andre, er naturlig nok ikke enkelt. Men mye kan gjøres for å hindre at motsetinger blusser opp igjen, og for at folk kan leve i fred med hverandre.
I fjor var Ingvild med i ei gruppe studenter som sammen med hutuer og tutsier i ti dager bodde på ei hytte på Røros. Senere var de i lag i Trondheim, i et opplegg der også studenter fra Nord-Irland og Aserbadsjan var med. – Det at ungdom møtes og snakker sammen, gir gode resultater, sier Ingvild.

Skolen Ingvild skal være på i Makedonia er en av få tospråklige skoler i landet. I andre tilfeller der albansk og makedonsk ungdom går på samme skole, er skoletida delt opp, slik at at elever fra ei språkgruppe bruker skolen på formiddagen og den andre på ettermiddagen. Men den aktuelle skolen Ingvild skal være ved og samle inntrykk og informasjon fra, er samkjørt både med makedonsk og albansk ungdom, som ikke bare har ulikt morsmål, men også har forskjellig religion. Denne type skoler prøver en å gjøre mer attraktive, bl.a. ved å ha mer dataundervisning, mer engelsk på timeplanen. Dette ser ut til å kunne fungere i Makedonia. Samtidig må en ha i mente at det ikke er mer enn ti år siden borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia, som førte til at landet ble delt opp i seks uavhengige stater. Det er ikke lett å skape forsoning mellom folkegrupper som stod så steilt mot hverandre.
I Makedonia prøver en gjennom de felles skolene å skape en vi-følelse blant barn og ungdom av ulik etnisitet.. - Religion og etnisitet er viktig for folk, både på Balkan og andre steder. Men ungdommer flest har mange sammenfallende interesser, og dette er noe en prøver å ta utgangspunkt i, sier Ingvild. Hun har god tru på at felles skole og interesser kan skape god kontakt og forståelse mellom barn og unge fra forskjellige folkegrupper. Dette skal hun finne mer ut av og lære mer om på skolen hun skal arbeide og i landet hun skal leve de kommende månedene. 6. januar reiser hun til Makedonia, til byen Tetovo, der hun skal være fram til sommeren. I seks-sju måneder vil oppholdet vare. Ingvild er 26 år. Hun har foruten sosialantropologi studert pedagogikk, og hun har lært spansk under et opphold i Nicaragua. Hun har også gått folkehøgskole i Danmark. I Melhus har hun vært engasjert i lokalpolitikken.