AV JENS GRANØIEN
Andreas Skei har sunget så lenge han kan huske. Håvard Karlgård, lærer på Høyeggen skole var hans første musikalske læremester og inspirator. Det var allikevel faren, Leif Idar Skei, ikke helt ukjent sanger med en kraftfull sangstemme som var hans aller første forbilde.
– Håvard Karlgård introduserte meg for Beatles, men det var først på ungdomsskolen på Gimse jeg begynte å synge for publikum. Pappa var med og sang, og det syntes jeg var kjempekult, sier Andreas Skei.
Andreas har utvilsomt arvet sin fars sangstemme. Nå studerer han klassisk sang ved Grieg-akademiet i Bergen. Det er hjemme på juleferie vi fikk en prat med den unge og lovende Andreas med den kraftfull barytonstemmen. Stemmen fikk han brukt hjemme på juleferie også. De som var i Melhus kirke på julaften fikk oppleve far og sønn Skei synge;» O helga natt,» kanskje en av de flotteste julesangene. De to har også sunget offentlig sammen på operagalla i kultursalen i Melhus rådhus tidligere.
– Synger dere ofte sammen, far og sønn?
– Det hender vi tar en liten «trall» sammen i stua, men det er vanskelig å få til å synge særlig mye sammen når pappa bor her og jeg i Bergen, sier Andreas.

Fireårig utdannelse
Sist høst tok Andreas fatt på studie ved Grieg-akademiet i Bergen. Akademiet er en del av universitetet i Bergen, og ett fire-årig studie ligger foran ham. 20 – 30 sangere møtte fram til opptaksprøven. Andreas måtte ha imponert. Han ble nemlig en av tre som ble tatt opp som elev ved linja for klassisk musikk etter opptaksprøven. – På opptaksprøven ser de ikke bare etter det du presterer der og da, de ser også etter forbedringspotensialet, forklarer han.

Må sette seg høye mål
– Hva tenker du om framtida som profesjonell klassisk sanger?
– Jeg tenker i retning av opera, blant annet i Oslo. Det er vanskelig å få jobb som klassisk sanger i Norge. Det er bare en institusjon fast, og det er Den norske opera. Man må sette seg et stort mål, så får man se hvor langt en kommer. Hvis man setter seg som mål å synge på Metropolen i New York, så har man et stort mål. Hvis man kommer ett sted i mellom der og operaen i Oslo, er man kommet langt. Det er en lang vei til Metropolen i New York, men det er en lang vei til Den norske opera også, smiler Andreas.
Han regner med minst ett par år som frilanssanger før noe fast kan påregnes. Selv kjenner han et par sangere i Oslo som var ferdig utdannet for to år siden, som jobber som frilans. – Det går an å jobbe frilans, men da må en også jobbe en del utenom Norge. Den norske opera prøver å få opera ut til ungdommen. Det er de som er de framtidige billettkjøperne. Det spørs om de lykkes med det når popkulturen har blomstra.
– Hvordan oppdaga du at du hadde en unik sangstemme?
– Det var mens jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg oppdaget det ikke selv, det er noe med janteloven vet du. Jeg ble oppmerksom på det først da andre begynte å kommentere det.

Toneheim folkehøgskole
Etter at Andreas var ferdig med musikklinja på Heimdal videregående for to – tre år siden, søkte han opptak på Grieg-akademiet. Så enkelt var det ikke å bli opptatt som elev. Dermed ble det til at han søkte, og ble tatt opp som elev ved Toneheim folkehøgskole på Hamar. Skolen er den eneste folkehøgskolen i landet som er spesialisert innen klassisk musikk.
Sist høst passerte han imidlertid nåløyet, og ble tatt opp som elev sammen med to andre ved det prestisjefylte Griegakademiet. Nå har han vært hjemme i Melhus på juleferie. Her fikk han både synge og spille piano i kirka i jula. Det var første gang han sang for et såpass stort publikum.

Musikkhistorie en viktig del
Tilbake til Bergen og Griegakademiet etter juleferien, står både nyttårskonserter og egne oppsettinger på akademiet for tur. For tur står også musikkhistorie og musikkteori som er en del av undervisningen. Før han tok juleferie skrev han en skriveoppgave. Oppgaven gikk ut på å utarbeide en tekst over et kjent tema. Andreas besto prøven.
Musikkhistorie er en viktig del av undervisningen. Pensum består av en 600 siders bok skrevet på engelsk. Det er første året man har den engelskspråklige versjonen som pensum. Årsaken er at den er bedre enn den tilsvarende boka som er skrevet på norsk.
– Har du noen tanker om hva du skal bruke sangstemmen din til i mellomtida, før du er ferdig med utdannelsen?
– Jeg har tenkt at jeg skal prøvesynge Kristoffer Rustung på Steinvikholmen til sommeren. Har vært med i koret der i to år, så jeg kjenner den operaen ganske godt. Jeg tror den typen kan passe meg bra. Senere har jeg lyst til å ha rollen som erkebiskopen, men jeg må nok ha noen flere år. Kanskje trenger jeg jeg flere år også for Rustung, men det skader ikke å prøve, sier han optimistisk.

Norske romanser
Nå jobbes det masse med Mozart, og en sang skrevet av komponisten Faust av Gounod. Sanglærer er Harald Bjørkøy som er bosatt på Byneset. Han har skrevet en bok om norske romanser.
– Norsk romantisk musikk er noe jeg kan tenke meg å gjøre. Det er mye fint som kan gå tapt. Det er det Harald prøver å få fram igjen. Jeg håper også at Thora på Rimol kan settes opp igjen fordi det er en kjempebra opera. Kan tenke meg å synge Håkon Jarl, men det krever sin mann. Jeg kan også tenke meg Verdi som har skrevet operaen Rigoletta, sier Andreas Skei som har mange planer for sin sangkarriere for framtida.
Nå synes han det skal bli godt å komme i gang igjen med studiene etter en lang juleferie i hele tre uker hjemme på Melhus.