Olav Bolland er sønn av Synnøve og Olaf Bolland. Også kona hans heter Synnøve, Synnøve Sæther Bolland. Hun kommer fra Hitra. Synnøve og Olav har tre barn og de bor på Flatåsen. Nå har jubilant og frue dratt til vintersportsstedet Val d'Isère i de franske alper. Der er det rik anledning til å stå på ski. Der ble dagen markert, i full fart nedover alpinbakkene. Hele familien fikk sansen for alpinsport det året de bodde i olympiabyen Calgary i Canada.

 

Instituttleder og stor omsetning

Vi treffer Olav Bolland på kontoret hans på Gløshaugen, kort tid før åremålsdagen. Vi konstaterer at han er lik far sin. Smilende bekrefter han at det har han hørt før. Så blir det prat om idrett, forskning, utenlandsopphold og det daglige arbeidet som instituttleder. Mye av arbeidsdagen hans går med til administrasjon og ledelse av instituttet, som kan sammenliknes med en relativt stor bedrift. Han har personalansvar for 180 mennesker som står for ei omsetning på til sammen 140 millioner kroner. 80 millioner av dette dreier seg om kontrakter med industrien.

Olav Bolland har vært leder for institutt for energi- og prosessteknikk i 2 1/2 år, av perioden på fire år han er valgt for. Administrasjonen av et institutt i denne størrelsen krever mye tid og arbeid. Han får likevel tid til både undervisning og forskning. Han har fem doktorgrads-og fem mastergrads studenter og driver med forskning på spesialfeltet CO2-fangst og -lagring.

 

Idretten betyr mye for jubilanten. Han var aktiv skiløper til han nådde junioralder. Han var rask på friidrettsbanen, og var en habil mellomdistanseløper. Nå er det mye løping, og han deltar både i St. Olofsløpet og Holmenkollstafetten. I St. Olof er han med i et lag sammensatt av veteranløpere bl. a. fra Gauldalen, Morten Sørtømme og Erik Engan er med på laget, som de kaller Støtet. Idretten har alltid betydd mye for Olav. Fysisk aktivitet gir glede og energi, en daglig opptur i tilværelsen.

 

Han ble gift med sin Synnøve i 1992. Hun er filolog med fransk som sitt spesiale. De har tre gutter, Bård Olav, Sondre og Rune, på henholdsvis 18, 16 og 13 år. Eldstemann går nå på skole ett år i USA. Sjøl gikk jubilanten på barneskolen i Flå, der han bl. a. hadde Endre Hugdal som inspirerende lærer. Han gikk ungdomsskolen på Lundamo og fortsatte på skilinja på Heimdal videregående skole. Etter ett år i militæret begynte han på Norges tekniske høgskole, på maskinteknikk, og ble sivilingeniør i 1986. Etter studiet tok han raskt fatt på doktorgradsarbeidet. Han tok doktorgraden i 1990. Av handlingen hans var om gasskraftverk. Olav Bolland har hatt flere opphold i utlandet. Det siste halve året som student på NTH var han i Glasgow. Veilederen hans på NTH var gjesteforeleser der og tok med seg tre studenter dit. Under doktorgradsstudiet var han i 1987 gjesteforsker ved Siemens' anlegg i Erlangen i Tyskland. I 1996-97 var han gjesteprofessor ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich og han var gjesteprofessor i Calgary i Canada i 2006 - 2007.

 

Energispørsmål er sentral i Olav Bollands arbeid. Han har hatt en rekke framtredende verv innen vurdering av energi- og miljøspørsmål. Han tror at Norge vil være godt forsynt med energi, når den kraftkrevende industrien trapper ned. Siden 1990 har det ikke vært store vasskraftutbygginger i Norge. I stedet har gasskraft kommet inn. Men etter hvert som f. eks. aluminiumsindustrien flytter ut, vil behovet for ny elektrisk kraft dempes. Nå har Hydro etablert seg i Qatar. Aluminiumsverket på Sunndalsøra er unntaket, der foretas det nyinvesteringer. Men hvis utflyttinga fortsetter vil det bli mye elektrisk kraft til overs. Da blir det ikke behov for mer gasskraft her. 

Norge er forøvrig det landet som produserer aluminium mest miljøvennlig. Kina produserer aluminium på elektrisitet fra kullfyrte kraftverk, som jo ikke er særlig bra for miljøet.

 

Energispørsmål, forskning, undervisning, instituttledelse. På fritida idrett. Vi spør om han har noen hobby utenom idretten. Han tenker seg om. Ingen typisk hobby, men han har engasjert seg i facebook-gruppa Motvind. Den tar opp spørsmål omkring vindmøller. Han nevner det planlagte vindmølleprosjektet på Brungfjellet, som grenser inn mot Flåmarka. Terrenget her er unikt, et sjeldent fint lågfjellområde. Brungmarka og Flåmarka er et landskap forholdsvis uberørt av tekniske inngrep. Kommer vindmøller og veier inn her, vil hele dette området bli redusert i verdi. Det er en sjeldenhet med et så stort terreng av denne typen så nær en stor by. -Vindmøllene kunne heller ha stått på Vassfjellet, så hadde folk sett hvor krafta kommer fra, sier han. En annen hobby nevner han også, han er trener på Flatåsens fotballag for gutter 16 år. Han har vært fotballterener i mange år.

 

Olav Bollands kunnskaper og faglige dyktighet har gitt ham raskt avansement og viktige vitenskapelige oppgaver. Allerede i 1987 ble han vitenskapelig rådgiver for SINTEFs energiforskning, han har vært medlem av fakultetstyret, leder for masterprogrammet Energi og miljø, direktør for  gassteknologisentret på NTNUSintef og medlem av den regjeringsoppnevnte gruppa som tok for seg spørsmål for ei bærekraftig utvikling og som kom med NOU-rapporten (Norges offentlige utredninger) i 2009 "Globale miljøutfordringer - norsk politikk".
Fra 1990 var han assisterende professor og fra 2002 har han vært professor ved NTNU. Han har hatt en rekke sentrale oppdrag innenfor universitetsmiljøet, både i Trondheim, Norge og internasjonalt, og har også vært med på organiseringen av ni internasjonale, vitenskapelige konferanser. Han har også skrevet mye og har fått publisert vitenskapelig stoff og artikler i en rekke bøker og internasjonale tidsskrift. Han er en forsker som er blitt lagt merke til. Og i fjor fikk han Statoils pris for frem ragende forskning. Bolland har jobbet med CO2-fangst og -lagring si - den 1989. Dette representerer et fagområde som har global betydning for miljø og klima. Hans ekspertise på dette feltet førte til at han ble medlem av FNs klimapanel i perioden 2003 - 2005. 100 vitenskapsfolk var sammen om å utarbeide en rapport. Dette medførte mye reising og interessante møter. Fire møter hadde ekspertgruppen, i Oslo, Sydney, Salvador (Brasil) og i Oviedo (Spania).
Gruppa bestod av fagfolk på forskjellige områder. Bolland jobbet spesielt sammen med ei gruppe på 10-12 personer som tok for seg

spørsmål knyttet til CO2- fangst. Det var stor enighet mellom fagfolkene i denne gruppa. Dette er i stor grad en teknisk jobb, som Bolland karakteriserer som lettere enn klimamodulering, som naturligvis var et vesentlig problemområde for klima panelet.

 

FNs klimapanel har kommet med fire rapporter om verdens klimautfordringer. Den første rapporten kom i 1990. Olav Bolland var med på å skrive den 4. rapporten i 2007. En ny rapport kommer neste år. – Menneskets aktiviteter påvirker klimaet. Flere ting peker i samme retning og konklusjonene befester seg, sier Bolland. – Det er stor enighet i panelet. I neste runde er det politikere som skal ta spørsmålene videre. Og det er økonomiske interesser bak, som ønsker å sette advarslene og konklusjonene i et dårlig lys. Dessverre har interessen for klimaspørsmål falt dramatisk. Klimagass og klimautslipp er langt nede på lista av hva folk bryr seg om.

 

Olav Bollands medvirkning i FNs klimapanel skaffet ham en utmerkelse av de heller sjeldne. I 2007 fikk han en del av Nobels fredspris. Det året ble fredsprisen delt mellom amerikaneren Al Gore og FNs klimapanel. Det var lederen, inderen Rajendra Pachauri, som på vegne av klimapanelet mottok prisen, og den var også til Olav Bolland og deltakerne i dette viktige organet. På kontorveggen har Olav Bolland diplomet som viser at han er fredsprisvinner, som en av aktørene i FNs klimapanel. En heder få blir til del.

Olav Bolland ble født 17. januar 1962. Fredag var det femti år siden. Midtveis i livet kan han se tilbake på interessante og fine år, som forsker og  familiemann. Og han står stadig midt i spennende vitenskapelig arbeid og kan se fram til mange nye utfordringer.
Vi gratulerer Olav med femtiårsjubileet!