AV ÅSMUND SNØFUGL
Guro Aune frå Skaun har tatt doktorgraden i molekylærmedisin. Ho har forska på egg stokkreft og spesielt korleis ein kan avdekke denne sjukdomen på eit tidleg stadium. Ho har arbeidd med dette fagemnet i fire år og har skrive ei vitskapleg avhandling om forskning og resultat. Den 27. januar forsvarte ho avhandlinga si i disputas på universitetet i Trondheim og er no dr. philos.
Den norske tittelen på avhandlinga hennes er «Kliniske, patologiske og molekylære studiar av eggstokk-kreft».

450 nye tilfelle kvart år
Rundt 450 norske kvin er får diagnosen egg stokkkreft kvart år. Prognosen er dårleg. Berre 40 prosent av kvinnene lever fem år seinare. Når sjukdomen blir oppdaga i tidleg stadium, er prognosen nokså god, og rundt 90 prosent lever framleis fem år etter at dei fekk diagnosen, går det fram av Aune si avhandlinga si. Men i avansert stadium, der sjukdomen har spreidd seg, er det berre om lag 20 prosent av kvinnene som er i live etter fem år.
Diverre har over to tredelar av kvinnene langt utvikla sjukdom når diagnosen blir stilt. For å betre utsiktene for kvinner som får egg stokk-kreft, må det derfor bli lettare å diagnostisere sjukdomen på eit tidleg stadium. I tillegg må behandlinga som blir gitt etter at diagnosen er stilt, bli betre.
Tidlegare studiar har vist at kvinner med eggstokkkreft i avansert stadium lever lenger om dei blir operert av ein spesialist i onkologisk gynekologi på eit universitetssjukehus. Dette var bakgrunnen for at sentralisert kirurgi for eggstokk-kreft vart innført i Helseregion IV (Midt- Norge) i 1995, der kvinner ein mistenker kan ha eggstokk- kreft, skal bli sendt til St.Olavs hospital for primæroperasjon.
I ein femårsperiode mellom 2000 og 2005 fann ein at sentraliseringsmodellen fungerer tilfredsstillande for kvinner med avansert egg stokk-kreft. Heile 84 prosent av kvinnene med eggstokk-kreft vart operert ved  universitets -sjukehuset i perioden, og 16 prosent ved lokalsjukehusa. I tillegg hadde færre av kvinnene som var primæroperert ved universitetssjukehuset behov for reoperasjon.

Markørar i blodet
Ein måte å identifisere eggstokk-kreft i tidleg stadium på, kan vera ved hjelp av spesifikke markørar i blod. I Guro Aune sitt arbeid har ho målt ei rekkje potensielle kreftmarkørar i blod hos kvinner med antatt egg stokkkreft. I ein studie fann ho at kvinner med eggstokkkreft hadde høgare verdiar av sirkulerande «he patocyte growth factor» (HGF) enn kvinner med godarta og såkalla borderlinesvulstar i eggstokkane. Det vart også konstatert at serum HGF kan ha ein prognostisk verdi hos kvinner med avansert eggstokk-kreft.
– I ein annan studie fann vi at kvinner med eggstokk-kreft hadde høgare serum verdiar av interleukin-8 (IL-8) og plasminogen avtivator inhibitor-1 (PAI-1) enn kvinner med godarta svulstar, og at dei var positivt korrelert til HGF i serum hos kvinner med svulstar i eggstokkane. I tillegg fann vi at sirkulerande mengder IL-8 hadde ein prognostisk verdi hos kvinne med eggstokk-kreft, skriv ho i ei pressemelding.
Studiar av markørar i svulstvev kan vera verdifulle i utviklinga av meir målretta behandling av eggstokk-kreft. Ved analysar har ho funne ut at tre ulike markørar kan bidra til å identifisere aggressive svulstar.
Guro Aune begynte å studere medisin i Trondheim, etter vidaregående skule på Follo. Ho vart cand. med. i 2002. Ho har vore lege og forskar ved St. Olavs hospital, gynekologisk avdeling etter dette. I samme perioden har ho og sambuar Marius Øvrehus, som og er lege, fått tre barn, Karen, Ane og Elle. Jentene er tre, fire og sju år gamle.
Guro planla tidleg å bli medisinar, og hadde lyst til å satse på gynekologi. Med forskninga hennes har ho no gitt eit viktig bidrag for å betre prognosane for dei som blir ramma av egg -stokkkreft.