Jens Granøien/Gaula Lagt innJanuary 27, 2012 06:00
AV JENS GRANØIEN
20-åringen fra Melhus kom nærmest som et lyn fra klar himmel og slo nesten hele verdenseliten i kombinert. Han kan allerede notere seg en tredjeplass før jul, og en andreplass forrige helg, og med seier i stafetten hvor han var ankermann. Med tre pallplasseringer og den beste på landslaget så langt i sesongen, er han nesten litt overrasket over det han har klart å prestere selv også.
Det er første året Jørgen er senior, og opprinnelig fikk han og en annen være med som hospitant på landslaget i år. Med de prestasjonene han har vist, er han nå for fullt med på landslaget, men han er klar over at det må presteres for at han skal få beholde den plassen. Prestasjonene i worldcupen har vært over all forventning, og han innrømmer at han allerede har flere gode minner fra årets sesong. Det største var nok å få gå Norge inn til seier som ankermann med den gule ledertrøya på stafetten. Norge leder worldcupen i stafett, og Jørgen har i aller høyeste grad bidratt til det resultatet.
– Har det vært mye oppmerksomhet omkring din person etter det du har prestert? – Det har vært en del oppmerksomhet i det siste, men det har vært ganske behagelig enda.
– Hva synes du om den oppmerksomheten du har fått? – Det er selvsagt uvant, men det gjør meg ikke så mye. Å snakke med journalister blir som å snakke med vanlige folk, forskjellen er bare at det kommer på TV.
Målet foran årets sesong var topp 20, nå er han på 14. plass i worldcupen. Nå vil han bare kose seg å se hva det holder til når sesongen er over.
Hjemme på Melhus
Nå har han hatt fri i ei og ei halv uke, og fridagene har han tilbrakt hjemme hos familien på Melhus. Han synes det er veldig godt å komme heim til familien og slappe av.
– Jeg merker «kjøret» når det blir så mye reising. Det er derfor godt å få slappe av litt ordentlig. Samtidig får jeg tid til å få trent litt ei ukes tid. Det er i Bymarka og på Kregneskjølen i Melhus han har sine treningsøkter. Hopptrening foregår i Granåsen. Nå trener han 15 – 20 timer per uke. I sommerhalvåret økes treningsmengden til 20 – 25 timer. Om sommeren er det allsidig trening med rulleski, løping og vekter. Jørgen forteller at hans største styrke er i langrennssporet, og at han i utgangspunktet er langrennsløper, men innrømmer at hans lengste hopp er målt til hele 142 meter. Ikke så aller verst det heller.
NM til helga
Torsdag denne uke går turen til Voss, der arrangeres NM i kombinert til helga. Som beste nordmann hittil i sesongen, ser Jørgen fram til å delta i NM. Han understreker at det er seks nordmenn som har vært på pallen i worldcupen, så det blir tøff konkurranse. Hans argeste konkurrent i NM tror han blir Miko Kokslien.
Etter NM går turen først til Italia og deretter til Kazakhstan for nye konkurranser i worldcupen. Senere i vinter blir det prøve-VM i Val De Femme. Jørgen har all grunn til å glede seg, og ser fram til resten av sesongen etter de gode prestasjonene han har vist så langt.
Starta som 12 – 13-åring
Jørgen har drevet med idrett siden han var bare guttungen. Han starta med fotball, men samtidig gikk han mye på ski. Han lagde sine egne hopp og hoppet på langrennsski. En dag kom faren hans på at de skulle kjøpe hoppski. Etter hvert ble han såpass god til å hoppe at de måtte dra til Høgåsen ved Granåsen for å trene, de selvlaga hoppene ble etter hvert for «puslette». Han var ikke den beste i sin klasse på den tiden, men lå et stykke bak de beste, inntil i fjor. Da var han i toppen i Bworldcupen, som er under worldcupen. Derfor fikk han plass som hospitant på landslaget i år.
– Da jeg var seksten år og gikk på Heimdal videregående kuttet jeg helt ut fotballen. På Heimdal videregående var det ett veldig bra miljø, og dersom jeg skulle ha vurdert en annen idrett enn kombinert, måtte det bli spesiallangrenn, sier han.
Student ved sida av
Ved siden av idretten som opptar mye av tida, studerer Jørgen økonomi 50 prosent på Moholt. Han innrømmer at det blir lite tid til forelesninger på denne tida av året, men trøster seg med at han har ei bok han kan lese i. Neste år er det VM på ski, og året deretter er det OL. Det ser han fram til, men vet samtidig at det er mye hard trening som skal til for å nå helt til topps i store mesterskap. Han me ner at noen utøvere bare gir 99,9 prosent i år da det ikke er store mesterskap, og at konkurransen nok vil «kvesse» seg til mot VM og OL.
– Det er viktig å holde seg skadefri. Kombinert er en idrett med lite skader fordi det er så mye variert trening. Da slipper en belastnings- skadene, og det er en fordel, sier Jørgen Gråbak som er på tur ut på ei ny treningsøkt da vi forlater ham hjemme på Kuhaugen.